«Non Compos Mentis» Video og installasjon

Sigbjørn Bratlie arbeider med video, installasjon og maleri. Arbeidene hans har en konseptuell og analytisk, men samtidig humoristisk vinkling. De er ofte laget som forsøk på å rydde opp i og sementere språklig mening i kulturelle fenomener.

I videoprosjektene sine de siste årene har Bratlie jobbet med tematikken ‘kommunikasjon på fremmede språk’: Som performance-prosjekter er videoene det endelige resultatet av en prosess der kunstneren først setter av cirka ett år til å lære seg et (mer eller mindre nyttig) fremmedspråk, for deretter å lage et kunsprosjekt der han, – i en spesifikk setting, – kommuniserer med noen på dette språket.  

Mange av disse prosjektene iscenesetter situasjoner der tilgangen til mening, tolkning og gjensidig forståelse gjøres vanskelig på grunn av manglende språkkunnskaper, dårlig grammatikk eller mangelfullt ordforråd. Andre prosjekter tematiserer et enkelt språk og dets historie, eller tar et språk ut av sitt ”naturlige element” og plasserer det i et helt fremmed landskap.

 Utstillingen inneholder video, maleri og broderi. De fire videoene er laget på språkene japansk, somalisk, jiddisk og afrikaans:

 «Jimoto» (25 minutter, 2024) - En samtale om hva morsmålet betyr for de av oss som ofte benytter oss av fremmedspråk i hverdagen. På gebrokkent japansk snakker Bratlie med Yoko, en japansk kunstner som tilbrakte barndommen i USA.

 «Safarkayga» (36 minutter, 2022) - En road movie som handler om Øst-Finnmarks multikulturelle historie, med Bratlies fortellerstemme på gebrokkent somalisk. I løpet av en 745 kilometer lang bilreise gjennom regionen, fra Vardø via Karasjok til Grense Jakobselv, utforsker videoen blant annet samisk og kvensk språk i regionen. Historien er i høy grad fortalt fra kunstnerens egen etnisk norske synsvinkel, men bruker et språk som tilhører en av regionens yngste minoriteter, somalierne.  

 «Tamez» (21 minutter, 2020) - En naturdokumentar på jiddisk, språket de østeuropeiske jødene snakket før krigen. Bratlie brukte om lag ett år på å prøve å lære seg jiddisk, og skrev deretter filmen etter beste evne. Dokumentaren er filmet i nærheten av den lille latviske byen Aizpute. Området Bratlie filmet i hadde cirka 20% jødisk befolkning før Annen Verdenskrig. Premisset for dokumentaren er et slags fåfengt håp om at det jiddiske språket henger igjen i naturfenomener og vegetasjon, og at det å snakke om naturen og livet der, er en slags hyllest til den forsvunne befolkningen.

 «Leeskring» (27 minutter, 2019) - En lesesirkel innspilt i Cape Town. Kunstneren er selv ordstyrer, og de fem andre deltagerne er afrikaans-talende sørafrikanere. Verket de har lest og som de diskuterer, er novellen ’Sanatorium under timeglasskiltet’ av Bruno Schulz (1892 – 1942). Bratlie har selv, etter beste fattige evne, oversatt novellen til afrikaans.

Tittelen på utstillingen, «Non Compos Mentis», er et rettslig begrep på latin som betyr å ikke være herre over sitt eget sinn, – det vil si, – å være utilregnelig. I kontekst av denne utstillingen handler begrepet om det tapet av kontroll man kan oppleve ved å kommunisere på et språk man ikke snakker særlig godt.

Utstillingen er støttet av Regionale prosjektmidler for visuell kunst, Kulturdirektoratet og Billedkunstnernes Vederlagsfond.

Sigbjørn Bratlie (født i Oslo i 1973) bor og arbeider i Oslo og i Gdynia, Polen. Han har en mastergrad fra Central Saint Martins College of Art and Design i London (2002). Blant hans seneste separatutstillinger er Telemark Kunstsenter (2021), Kunstgarasjen (2022), Oppland Kunstsenter (2022) og Galleria Ars Libera (Kuopio, Finland, 2022), Visningsrommet USF (2022) og Tenthaus (2023).

 www.sigbjornbratlie.com