OM HUSENE

 

Sandnes kulturhus består av to flotte bygg – Sandnes kulturhus og Kinokino, fra hver sin epoke, med hvert sitt særpreg og hver sin atmosfære.

De to byggene som utgjør Sandnes kunst- og kulturhus består av totalt fem saler, galleri, foajé og kafé. I tillegg deler Sandnes kulturhus fellesområder med Sandnes bibliotek. Til sammen utgjør disse sceneflatene en helhet som medfører at vi kan vise alle slags kunst- og kulturuttrykk. Dette gir oss en unik mulighet til å skape kulturopplevelser av alle slag, for et stort og mangfoldig publikum.

VISJON
Kvalitetsopplevelser i sentrum!

Vår hovedoppgave er å skape kulturopplevelser av høy kvalitet og være en møteplass for befolkningen i Sandnes og omegn. De to kulturhusene Sandnes kulturhus og Kinokino skal utfylle hverandre repertoarmessig, og gi et variert tilbud innenfor alle relevante kunstuttrykk. Arrangementene skal ivareta det nyskapende kunstuttrykk så vel som det brede kulturfeltet, og både profesjonelle og frivillige aktører skal finne seg til rette på våre scener.

 

STYRINGSDOKUMENTER, ÅRSMELDINGER OG REGNSKAP
Fra tiden da Sandnes kulturhus var et kommunalt foretak.

Klikke her for å se oversikt over de forskjellige dokumenter

Her kan du se alle tidligere styresaker fra Sandnes kunst- og kulturhus

 

 

 

 

OM KINOKINO
Rådhusteateret i Sandnes ble ferdigstilt i 1941 og ble opprinnelig bygget som rådhus og kino. Bygget er tegnet av arkitektene Gustav Helland og Sverre Brandsberg-Dahl i 1938, og regnes som en arkitektonisk perle og et sentralt element i byens historie. Det var kinodrift i bygget fra 1941 og frem til 2004, da kinoen flyttet inn i nye lokaler.

Som følge av en utredningsprosess og stort engasjement i befolkningen for hva Rådhusteateret skulle brukes til i årene etterpå, ble det kommunale foretaket Kinokino – senter for kunst og film, opprettet i 2009.

Fra 2013 har Kinokino og Sandnes kulturhus vært sammenslått til ett foretak, under fellesbetegnelsen Sandnes kunst- og kulturhus. Kinokino har i hele perioden vært brukt til kulturformål, og har vært drivkraft for flere suksessrike festivaler, i tillegg til filmvisninger, konserter, revy, dans og andre typer forestillinger.

I tillegg til å være et sted for formidling av gode kulturopplevelser har Kinokino også fokus på å bidra til videreutvikling av det profesjonelle kunst- og kulturmiljøet i Sandnes. Eksempelvis huser bygget både kulturhusets egenkuraterte galleri Kinokino kunstsal, tradisjonsrike Sandnes kunstforening, Kinokino filmklubb, kunstnerfellesskapet Stasjon K og Artist in Residence, som er kommunens internasjonale program for kunstnerutveksling. Høsten 2021 flyttet også Filmkraft inn i kontorfløyen i tredje etasje, og Kinokino har fått en ny samarbeidspartner som kan styrke arbeidet med å bidra til videreutvikling av det profesjonelle kunstfeltet og kultur som næring.

I dag består Kinokino av en stor utstillingssal, 2 saler til bl.a. filmvisning, 1 sal til scenekunst,  foajéområder og kafe.

OM KULTURHUSET
I forkant var det en lang debatt om hvor kulturhuset skulle ligge i byen. Valget falt til slutt på tomten til Kamgarnspinneriet. Det var i dette bygget at Sandnes Kamgarn Spinnere tidligere drev med sin garnproduksjon. I 1888 gikk en gruppe med høytstående borgere fra tettstedet Sandnes sammen for å planlegge etableringen av garnfabrikken som i dag er kjent som Sandnes Garn.

Fabrikkpipen, bygget i 1906 og det eneste som er bevart fra det opprinnelig bygget og står nå som en minnestein i bygget.  Pipa er selve symbolet på industribyen Sandnes, og er veldig viktig for byens identitet og er den eneste originale som er igjen fra tegl-perioden.  De færreste vet at der kulturhuset ligger og pipa står, var en fylling ute i Gandsfjorden. Lokalhistoriker Ernst W. Lapin kan fortelle at det på det meste var over 20 fabrikkpiper i Sandnes. Det var på 50-60-tallet, og litt før. De største pipene var 40 meter. Den som står igjen er rundt 20 meter.

Kulturhuset er tegnet av arkitektene Knut Hoem og Ole Tonning og ble offisielt åpnet nyttårsaften 1999/2000.

Kulturhuset har et samlet areal på 3500 kvadratmeter. En stor åpen Foaje (400 m²) med billettsalg og kafe gir mulighet for arrangementer og opplevelser. Storsalen har plass til 666 sitteplasser og har en scene på 250 kvadratmeter. I orkestergraven er det plass til fullt symfoniorkester.

Huset er et rent visningshus, med liten lagerplass. Kulturhuset har en tidsmessig videreføring av de gamle velkjente fabrikkbygningene. Røde teglsteinsvegger med rundbuevinduer og gesimsbånd kronet av shedtakets karakteristiske formasjon, brytes kun av midtpartiets tilsvarende volumer i glass. Bak dette skyter et ruvende 20 meter høyt scenetårn opp med saltak som en åpen gavl mot himmelen. Shedtaket som er en opprinnelse fra 1800 tallet, brukt for å gi lys i store fabrikkhaller fungerer i Foajéområdet på samme måte og gir rommet ualminnelig mye lys og luftfuktighet.