Demring er tiden før soloppgang. Timen der det er nok lys til at former trer fram og blir tydeligere, tiden før vi helt klarer å fatte hva vi ser. Slik minner, tanker og samtaler kan bli til støv over tid, men får fast form gjennom bearbeidelse og avstand.

Heidi Øiseths monumentale arbeider framstår ved første blikk som malerier eller tekstilarbeid. Rent teknisk er de likevel tegninger, oppstått gjennom en tålmodighetskrevende og intuitiv arbeidsprosess på upreparert lerret. Stofflighet, overflate, lag og strukturer er viktige elementer i utformingen av arbeidene.
  
Verkene blir til gjennom nærvær og avstand, bearbeidelser og stillstand. Lag over lag, hvor tiden tillates å sette sine spor. Noen er tilfeldige - støv, slitasje og hverdagslige flekker - andre er skapt gjennom kunstnerens bevisste handling; mønstre, skygger, skraveringer og linjer som trer frem gjennom bearbeidelse av flaten.
Materialbruken er begrenset til upreparert lerret, kull, tusj, pastellkritt, blyant og innslag av gamle klær og stoffrester. Strukturer flyter fritt over myke tusjavleiringer, danner kontraster og fornemmelsen av flere sjikt: Lag på lag av tegnede flater, hvor nye former dekker over de første i en gjentagende handling. En historie trer fram, en fortelling om og av lagret erfaring, hvor underliggende minner og følelser viskes ut eller tilsløres av nye hendelser. Av de første lagene aner vi nå bare et diffust mørke.
  
Tidsaspektet er vesentlig. Arbeidene forteller om håndens sakte bevegelse over flaten, at strek møter flytende felt og stoffrester som er slitt gjennom bruk. Tekstilene trer til slutt fram som noe annet, som dagboknotater, en indre dialog eller bearbeidelser av hendelser. Slik oppstår også referanser utover de rent personlige, til dagsaktuelle hendelser som krig, jordskjelv eller flyktningstrømmen gjennom Europa.

I utstillingen ses flere store installasjoner. Tekstillagene hviler på «vegger» av farget blomullslerret som er påført tynne, pustende tusjlag, bearbeidet med tegnede flater av kull og pastellkritt. Flatene er også påført mindre, fargede stoffbiter fra gamle klær, eller restmateriale fra putevar og laken.

Kullets og pastellkrittets egenskaper gjør bildene stofflige; de minner om vev, tepper og stoffer. Bak sløret av streker, flyter både det ukjente og det erfarte. Noe kroppen husker, noe vi ikke har ord for. Gjennom den tegnede handlingen og de tette og uklare, noen ganger ubegripelige lagene, utforskes noe eksistensielt, en indre samtale om erfaringer.
  
Stedvis dekker kull- og krittlag over en underliggende flate, og kunstneren gis ikke lenger rom for videre korrigering eller bearbeidelse.
  
Det som er gjort kan ikke gjøres ugjort. Resultatet av handlingsrekken må aksepteres og spørsmålet om det fantes alternativer vil stå ubesvart, slik også minner om levd liv bærer med seg ubesvarte spørsmål.

Arbeidenes store formater og lagvise montering oppleves som en fysisk fornemmelse i rommet. En slags hinne eller beskyttelse, men samtidig også et vindu, eller en mulighet for innblikk og innsyn i noe bakenforliggende. Et rom hvor det nye og ukjente veves sammen med det gamle og gjenkjennelige. Bak overflaten ligger spørsmål om hvordan relasjoner, minner og det kroppen husker, påvirker oss.
På gulvet hviler fargede objekter, sydd tett sammen for hånd av de samme materialene som de vegghengte teppene. Det vi ellers rydder bort eller kaster. De er sydd hardt sammen, tråden holder det hele på plass. Her skal ingenting sive ut.
  
Gulvobjektene bryter ut fra de todimensjonale flatene i bakgrunnen og utvider verket inn i rommet. Løse tråd-ender vitner om mulige lekkasjer, noe siver kanskje likevel ut?
Hvis klær kan huske...

Spor av hendelser og skygger fra fortiden dekkes til, lag over lag. Traumer bearbeides, strek for strek.
Det som er gjort gjøres ugjort.

Utstillingen er støttet av Kulturrådet
Foto benyttet på denne siden er et utsnitt av foto tatt av Øystein Thvorvaldsen.

Heidi Øiseth er utdannet ved Nydalen Maleskole og Oslo Tegne og Maleskole og har hatt kunstnerisk veiledning av flere av landets mest renommerte kunstnere. Hun har vist arbeidene sine ved et utall gruppe- og separatutstillinger, blant annet Tegnerforbundet, Høstutstillingen, Kunstnernes Hus, Tegnebiennalen, Efterårsudstillingen i København, Forårsudstillingen ved Kunsthall Charlottenborg og flere ganger på Østlandsutstillingen (også vist i Tyskland). Øiseth er innkjøpt av private samlere og Statkorn as.