Anita Hamremoen opphever tiden i sine fotografier. Hun tolker det tidløse i fotografiets universelle språk.

Morten Krogvold har sagt; Når jeg ser hennes bilder tenker jeg på salmen Deilig er Jorden, teksten i vers nummer to.

«…Tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang:
Aldri forstummer tonen fra himmelen….»

Det anbefales å se denne utstillingen som ETT bilde. Som en meditasjon – en tidsreise. Anita Hamremoens visuelle verden er ikke preget av vår teknologiske tid. Hun tillater seg å brevveksle med den avdøde; filmhistoriens største mester; Andrej Tarkovskij. Kunstneren som skulpturerte lyset og tiden med 24 bilder i sekundet – og skildret sine drømmer.

I løpet av de siste fem år har Anita Hamremoens fotografiske kunstprosjekt ført henne i en utvikling hun ikke ante rekkevidden av. Utforsking av livet og mennesket, i og med naturen, – drømmer og minner, barndom, sorg, poesi og melankoli – håp og glede. Hennes følelse for livets korthet og kjærlighet til skjønnheten. Ikke den glatte og fargesprakende, men den åndelige, poetiske. Bildene har vært med henne hele tiden i den skapende prosessen; ja så sterkt at hun uten motstand har latt seg lede ut av sengen grytidlig hver morgen i årevis for å utforske lyset og mulighetene.

Det som synes i fotografiene er Anita Hamremoens pasjon – hennes inderlige ønske om å formidle noe vi ikke ser i vårt daglige liv. Hennes ønske om å gi oss noen stunder av stillhet og tidløshet.Anita Hamremoen sier selv at hun ønsker å invitere publikum inn i en drøm, inn i en verden som er ukjent men likevel forunderlig kjent.