Fint Fransk Orkester er det nærmeste du kommer Montmartre i Paris uten å måtte forlate Norge. Med stil, eleganse, humor og virtuositet tar de deg med på en reise dypt inn i den franske chanson-tradisjonen og innvier deg i en særegen verden av originale låter og fargerike karakterer. Fint Fransk Orkester er en fest for både øyne og ører, og har du først latt deg forføre av forestillingen deres, vil du alltid komme tilbake.

Fint Fransk Orkester byr på chansons og cabaret, string-swing og hip hop, cœur et douleur (hjerte og smerte), nypolert trombone og nystemt trekkspill, skjønn solosang og deilige duetter. På repertoiret står først og fremst toner og tekster ført i pennen av orkesteret selv, men forvent også finurlige tolkninger av franske forgjengere som Serge Gainsbourg, Charles Trenet og Django Reinhardt.

Fint Fransk Orkester er basert i Stavanger og består av Eva Bjerga Haugen (vokal/tangenter), Dominique Brackeva (vokal/trombone), Johan Egdetveit (trekkspill), Andreas Barsnes Onarheim (gitar/vokal) og Theodor Barsnes Onarheim (kontrabass).

Orkesteret slapp sitt debutalbum den 20. februar 2020 og slipper sitt andre album i oktober 2022.

JOLIE EVA VON SAVIGNY - chant / piano
Jolie Eva er orkesterets maestra og tidligere cabaretsangerinne, opprinnelig fra en overklassefamilie i Berlin. Det sies at hun blant annet var et stort forbilde for Marlene Dietrich. Jolie Eva sier alltid at hun dro til Paris for å søke lykken der, i tiden før 1. verdenskrig. Men hvorfor hun valgte å reise fra det som var et tilsynelatende rikt og godt liv i Tyskland, er det ingen som vet. Og ingen våger å spørre henne heller. I Paris møtte hun sitt livs store kjærlighet og kommende ektemann: Den svært kjente, sagnomsuste, franske pianisten Marcel M. De to gjorde utallige salongkonserter sammen, og var umåtelig populære i borgerskapets Paris. Men så kom krigen. Marcel ble ubønnhørlig kalt ut til fronten og mistet livet kort tid etterpå. Jolie Eva var knust. Det var ikke et enkelt liv å være enke, spesielt ikke tysk enke, og for å få endene til å møtes, var hun nødt til å fortsette å gjøre det eneste hun kunne gjøre. Synge. Men uten Marcel nå. Hun samlet en brokete gjeng med musikere, alle med tunge skjebner som hennes, og forsøker nå å brødfø seg selv og de fire herremennene så godt hun evner. Hun har alltid med seg det lille, røde pianoet som Marcel gav henne i bryllupsgave. Og alt hun noensinne tenker på og alt hun lever for, er ham og minnet om den store kjærligheten de en gang delte, som en fange av fortiden.

DOMINIQUE DE BRAQUAVAL-EN-VALISE - chant / trombone
Dominique de Braquaval-en-Valise er en tidligere sirkusartist og sirkusmusiker, som ingen egentlig helt vet hvem er og hvor kommer fra. Le Couteau har en mistanke om at han er en internasjonalt etterlyst belgier, og at det pompøse etternavnet hans er rent oppspinn, men Don Johan har bedt ham innstendig, nesten truende, om å holde disse teoriene for seg selv. Dominique hoppet av sirkuslivet umiddelbart etter at han så og hørte Jolie Eva og orkesteret spille i Paris, der sirkuset hans også hadde forestillinger. Han falt pladask for den tyske sangerinnen, og siden har han gjort alt i sin makt for å vinne hjertet hennes. Alt han noensinne gjør er for å imponere henne, for at hun skal se ham, velge ham. Alt. Absolutt alt. Men alt Jolie Eva tenker på, bryr seg om og lever for, er sin avdøde, uforglemmelige, høyt elskede ektemann. Dominique er en riktig så stor charmeur, fullstendig upålitelig og så smått kleptoman, for alt han har og eier og går i og spiller på, har han tilrøvet seg. Han har store tanker om seg selv, og har store ambisjoner, og han drømmer hele tiden om å bli som sin store helt, Maurice Chevalier. Dessverre ender han alltid opp med å ligne aller mest på Charlie Chaplins ukjente lillebror. Han er litt klovn, litt kunstner, litt danser, litt poet, litt chansonnier, litt musiker, litt av alt, men han har dessverre aldri hellet med seg i noe som helst av det han foretar seg.

DON JOHAN - accordéon
Don Johan, den norskeste av nordmenn, hadde tidligere vage og uuttalte forbindelser til den famøse, norske sauekjøttmafiaen på Vestlandet. Han drev en storslått fjellgård på Voss, med besøkende fra hele verden, men da den franske artisten Margot de Nîmes opptrådte på Stalheim Hotell høsten 1913, ble livet hans for alltid endret. Det var un coup de foudre for dem begge, kjærlighet ved første blikk. Da hun motvillig måtte dra videre, fikk han det røde trekkspillet hennes for slik å aldri glemme henne. Hun kunne ikke gi ham hele det røde hjertet sitt da, for det var det nemlig en annen som allerede hadde krav på, en som ventet utålmodig på henne i hjemlandet, med en giftering på den ene fingeren. I 1918, da den store krigen endelig var over, dro Don Johan sporenstreks til Frankrike med det elskede trekkspillet sitt for å finne sin Margot igjen, for å få henne til å velge ham denne gangen, og han har siden vært på en evig søken etter sin store, tapte kjærlighet. Sorgen og ventetiden lindrer han så godt han kan med to andre, store lidenskaper: La chanson française og Château Margaux, selvsagt.

LE COUTEAU - guitare / chant
Le Couteau snakker aldri om fortiden sin. Han sier kun at han er vaskeekte sigøyner, gal og farlig som få, med haugevis av unevnelige synder bak seg, men de andre mistenker en mykere side ved ham, at han egentlig har en helt annen livshistorie som han ikke vil vedkjenne seg. Han ler aldri, smiler sjelden. Og snakker lite, trolig fordi han skammer seg over den evig gutteaktige stemmen sin. Le Couteau påstår hardnakket at han er forgjengeren til den store Django Reinhardt. At det er han som er den egentlige opphavsmannen til sigøynerjazzen. At idéene hans ble stjålet fra ham. Og han har alltid med seg kniven sin. Le couteau. Théo vet at den samme kniven reddet livet hans en gang for lenge siden, da han bare var en guttunge. Men det sier ikke Théo til noen. Kan ikke si det til noen. Kan jo ikke snakke. Men alle vet at Le Couteau får panikk dersom han ikke har kniven på seg, med seg, ved siden av seg. Alle i orkesteret føler seg trygge når han er tilstede, spesielt Jolie Eva. Men igjen vet Théo at sannheten er noe annerledes: Le Couteau føler seg nemlig alltid som tryggest når han får være i nærheten av orkesteret, og spesielt i nærheten av store, lille Théo.

THÉO - contrebasse
Théo kommer fra en av de mest fornemme familiene i Paris, med aner tilbake til de tidlige, franske kongene. Men han har ikke hatt kontakt med en eneste en av slektningene sine på mange år. Ryktene sier at de gav ham kontrabassen og noen få, verdifulle arvestykker, for så å sende ham på dør den dagen han fylte 16 år. Men han snakker ikke, han kan ikke snakke, så det er ikke godt å vite hva som har hendt med ham, eller hva som faktisk hendte den gangen. Det er det kun Jolie Eva som egentlig vet. Det var hun som fant ham vandrende hvileløst nedover Seinen, ved Pont Marie, med kontrabassen på ryggen, en sommeraften for mange år tilbake. De to er som bror og søster nå, som familie, og Théo er alltid ved Jolie Eva sin side, hvor enn hun er. Han elsker alt som er stort, slik som kontrabassen sin, og forguder alt som spirer og gror, alt av blomster og planter og trær, fugler og sommerfugler. Og baguetter og croissanter. Han kan til tider se ut som om han ikke helt er tilstede, men det er han. Veldig tilstede. På sin måte. Han er alltid feiende flott i tøyet, med tversoversløyfer i alle regnbuens farger. Og stor og sterk. Og det snilleste og mest fredselskende mennesket på denne jord.


https://www.fintfranskorkester.com/epk